Saa var slutten paa reisen min veldig, veldig naer. Jeg bodde hos en indisk familie i to dager, veldig interessant aa se hvordan deres relgion er saa naert knyttet opp til alt de gjoer i hverdagen. Jeg ble vartet skikkelig opp og saa aa si fotfulgt. Her skulle hele familien observere meg naar jeg handlet eller spiste mat! Siste kveld var sekken min totalt nedlastet med gaver fra dem og diverse hinduistiske gudefigurer. Men saa, bare 8 timer foer avreise, slo det meg at jeg slett ikke ville hjem enda! Etter mye tenking, telefoner til sjefen min og til British Airways, kansellerte jeg hele billetten og blir en uke til i India. Ja, hvorfor ikke? Vi lever da bare en gang? :)
Skriver mer senere.
mandag 28. desember 2009
søndag 20. desember 2009
All by myself
Saa var turen med Mette og meg avsluttet. Hun dro hjem i natt og lander om noen timer i Oslo. Tror nesten hun gledet seg litt til kulda! Vi har hatt en straalende tur sammen. Jeg gir terningkast 6! Saa faar jeg bare haape at avslutningen blir like bra....
Vi overnattet i en annen by, naermere flyplassen. Mette stod opp midt paa natten og dro av gaarde. Jeg sjekket laasen tre ganger, satte paa tv og sov videre til hindu dans og musikk. Om aa gjoere aa ikke tenke negative tanker. Fikk heldigvis sove igjen!
I dag tidlig tok jeg lokalbussen tilbake igjen til stranden, Paloma Beach. Bussturen paa 3 timer kostet meg 4 kr!! Den var full av indere, ingen andre turister. Alle var hjelpsomme og hyggelige. Vi kjoerte forbi mye vakkert landskap, knallgroenne skoger og rismarker. Endelig tilbake, og jeg foelte det som aa komme hjem igjen da jeg fikk plass paa favoritt gjestehuset mitt med verdens koseligste ektepar som driver det. Jeg faar rom der de neste 6 dagene ogsaa. De begynte aa le av meg fordi jeg virket saa haappy og sa "perfect" til alt. Saa var det rett paa stranden og moette en engelsk jente vi har blitt kjent med. Her er det sol og 30 grader, og lite julestemning. Men noen bygger figurer paa stranden og setter paa nisselue. :)
Jeg har et merkelig bitt paa beinet, noen indere mente jeg har blitt bitt av en fisk uten at jeg har merket det. De lovte meg at det ikke var farlig. Jeg spurte ekteparet paa hotellet, og de har naa behandlet og plastret hele greia. Saa da faar vi haape det gaar over snart.
Goa er ellers som folk sier, India-light! Du har ikke virkelig sett India hvis du bare drar hit. Luften er renere, veiene bedre, flere turister osv. Men kuene kommer du ikke unna! De ligger og later seg paa stranda, akkurat som meg. :)
Haaper alle hjemme har det fint. Ikke stress for mye med julegaver, det viktigste er vel aa ha det hyggelig sammen? :)
Jeg blir her til 26.desember, saa skal jeg paa en lang togreise til Bangalore og besoke mine indiske venner der. Skriver mer om noen dager.
Karianne :)
Vi overnattet i en annen by, naermere flyplassen. Mette stod opp midt paa natten og dro av gaarde. Jeg sjekket laasen tre ganger, satte paa tv og sov videre til hindu dans og musikk. Om aa gjoere aa ikke tenke negative tanker. Fikk heldigvis sove igjen!
I dag tidlig tok jeg lokalbussen tilbake igjen til stranden, Paloma Beach. Bussturen paa 3 timer kostet meg 4 kr!! Den var full av indere, ingen andre turister. Alle var hjelpsomme og hyggelige. Vi kjoerte forbi mye vakkert landskap, knallgroenne skoger og rismarker. Endelig tilbake, og jeg foelte det som aa komme hjem igjen da jeg fikk plass paa favoritt gjestehuset mitt med verdens koseligste ektepar som driver det. Jeg faar rom der de neste 6 dagene ogsaa. De begynte aa le av meg fordi jeg virket saa haappy og sa "perfect" til alt. Saa var det rett paa stranden og moette en engelsk jente vi har blitt kjent med. Her er det sol og 30 grader, og lite julestemning. Men noen bygger figurer paa stranden og setter paa nisselue. :)
Jeg har et merkelig bitt paa beinet, noen indere mente jeg har blitt bitt av en fisk uten at jeg har merket det. De lovte meg at det ikke var farlig. Jeg spurte ekteparet paa hotellet, og de har naa behandlet og plastret hele greia. Saa da faar vi haape det gaar over snart.
Goa er ellers som folk sier, India-light! Du har ikke virkelig sett India hvis du bare drar hit. Luften er renere, veiene bedre, flere turister osv. Men kuene kommer du ikke unna! De ligger og later seg paa stranda, akkurat som meg. :)
Haaper alle hjemme har det fint. Ikke stress for mye med julegaver, det viktigste er vel aa ha det hyggelig sammen? :)
Jeg blir her til 26.desember, saa skal jeg paa en lang togreise til Bangalore og besoke mine indiske venner der. Skriver mer om noen dager.
Karianne :)
onsdag 16. desember 2009
Til elevene
Vi ville bare onske dere lykke til paa juleforestillingen i morgen eller paa fredag! Vi skulle virkelig onske at vi kunne ha vaert der med dere (og saa reist tilbake hit..). Dere kommer til aa lage en superfin stund i kriken, det er vi helt sikre paa. Klem Mette og Karianne :)
tirsdag 15. desember 2009
Mumbai
Siste nytt: Vi bor i et lite hus i en palmelund paa en strand i Goa. Utenfor huset vralter sorte smaagriser,hunder snuser omkring og noen hoener kakler fornoyd i sanda. Her er sikkert 30 grader og i dag har vi bare tatt livet med ro paa en strandstol etter den lange reisen vi hadde i gaar (12 timer med tog).
Saa til Mumbai. Skikkelig storby med 23 millioner innbyggere. Vi floy dit fra Patna i Bihar (se kart)med mellomlanding i New Delhi. Det var skikkelig luksusfoelelse aa fly!!! Rart aa komme til en "ordentlig" by igjen, med asfalt, fortau og hoye hus.
Det som gjorde mest inntrykk i Mumbai var utendoersvaskeriet, slummen, de mange fattige som sov paa fortauet, og de fantastiske Shivastatuene fra det 7. aarhundre.
Utendoersvaskeriet ble anlagt av britene i beg av 19.aarhunder for aa vaske soldatenes klaer. I dag jobber det ca 10.000 mennesker der. De jobber 12 t. pr dag og tjener ca 120 kr. dagen. Vaskeriet tar i mot skittentoy fra sykehus, hoteller og private m.m. Det var et digert anlegg der arbeiderne stod i vann hele dagen,vasket og banket toyet i murkummer. Vi skjoente aldri hvordan toyet klarte aa komme tilbake til rette eier. Vi vasket ogsaa toyet vaart der og det kom rent og nystroeket tilbake.
Slummen. I Mumbai er det 200 slumomraader.30 av disse er godkjent av regjeringen. Det vil si at 170 slumomraader blir odelagt med jevne mellomrom av politiet og folk mister alt de har og maa bygge opp alt igjen paa nytt. Omraadene som er tillatt har stroem ,vann,butikker, skole og sykehus.
Det omraadet vi besoekte var et velorganisert samfunn som bestod av mange verksteder . Disse arbeidet med gjennvinning av papir, plast,metaller,destruksjon av maling m.m. Der var ogsaa keramikkverksteder , behandling av dyrehuder til skinn, fargerier og stofftrykking.
Det var ganske sterkt aa se barna som lekte i naerheten av soppeldynga der farlige stoffer ble brent , de pustet jo inn giftige gasser. Helt utrolig hvilke forhold de levde under , og likevel virket de sunne og friske , og ikke minst: de var saa blide!!!
OK. Naa skal vi gaa ut i den floyelsevarme kvelden og kose oss med middag mens vi nyter lyden av boelger som slaar mot stranden.
Ps. Massevis av kokosnoetter her -- haaper vi ikke faar en i hodet! Det lakker og lir mot jul og vi haaper at alle er i skikkelig julestemning ( for det er ikke vi og det er helt i orden for oss).
Saa til Mumbai. Skikkelig storby med 23 millioner innbyggere. Vi floy dit fra Patna i Bihar (se kart)med mellomlanding i New Delhi. Det var skikkelig luksusfoelelse aa fly!!! Rart aa komme til en "ordentlig" by igjen, med asfalt, fortau og hoye hus.
Det som gjorde mest inntrykk i Mumbai var utendoersvaskeriet, slummen, de mange fattige som sov paa fortauet, og de fantastiske Shivastatuene fra det 7. aarhundre.
Utendoersvaskeriet ble anlagt av britene i beg av 19.aarhunder for aa vaske soldatenes klaer. I dag jobber det ca 10.000 mennesker der. De jobber 12 t. pr dag og tjener ca 120 kr. dagen. Vaskeriet tar i mot skittentoy fra sykehus, hoteller og private m.m. Det var et digert anlegg der arbeiderne stod i vann hele dagen,vasket og banket toyet i murkummer. Vi skjoente aldri hvordan toyet klarte aa komme tilbake til rette eier. Vi vasket ogsaa toyet vaart der og det kom rent og nystroeket tilbake.
Slummen. I Mumbai er det 200 slumomraader.30 av disse er godkjent av regjeringen. Det vil si at 170 slumomraader blir odelagt med jevne mellomrom av politiet og folk mister alt de har og maa bygge opp alt igjen paa nytt. Omraadene som er tillatt har stroem ,vann,butikker, skole og sykehus.
Det omraadet vi besoekte var et velorganisert samfunn som bestod av mange verksteder . Disse arbeidet med gjennvinning av papir, plast,metaller,destruksjon av maling m.m. Der var ogsaa keramikkverksteder , behandling av dyrehuder til skinn, fargerier og stofftrykking.
Det var ganske sterkt aa se barna som lekte i naerheten av soppeldynga der farlige stoffer ble brent , de pustet jo inn giftige gasser. Helt utrolig hvilke forhold de levde under , og likevel virket de sunne og friske , og ikke minst: de var saa blide!!!
OK. Naa skal vi gaa ut i den floyelsevarme kvelden og kose oss med middag mens vi nyter lyden av boelger som slaar mot stranden.
Ps. Massevis av kokosnoetter her -- haaper vi ikke faar en i hodet! Det lakker og lir mot jul og vi haaper at alle er i skikkelig julestemning ( for det er ikke vi og det er helt i orden for oss).
tirsdag 8. desember 2009
Varanasi og Bodh Gaya
Saa har vi altsaa fullfoert besoekene til disse to hellige byene. Maa jo fortelle noen ord om opplevelsene derfra.
Varanasi var helt vanvittig, kaotisk, moekkete, masete, skitten. Ja...hva mer skal vi si?Byen var mye stoerre enn det jeg (Karianne) hadde tenkt. Mette var litt mer forbredt paa stoerrelsen. Det bor visst 3 mill.i denne byen! Elven Ganges renner gjennom byen, tusenvis av pilegrimer valfarter hit for aa rense sjelen sin i vannet. Hinduer oensker ogsaa aa bli kremert langs elven og faa asken spredd der etterpaa. Vi var med paa baattur paa elva baade ved soloppgang og paa ettermiddagstur. Vi saa flere som badet i elven, ba, vasket klaer, pusset tenner, eller var med paa likbrenningen. Selve likbrenningen var paa en bestemt plass, og det ble brent fem lik av gangen. Likene var pakket inn i kleder. Elven er saa forurenset at vi leste det har blitt funnet 1,5 millioner bakterier i en liten vannprove. Anbefalt mengde for aa kunne bade er at det skal vaere mindre enn 500!! Og mange drikker det...!! Problemene fortsetter videre nedover elva og til landbyer der folk bruker vannet og blir smittet gjennom det.
Varanasi var ellers full av smaa, trange smug med ca 1,5 meter i bredden. Paa begge sider var det smaa "butikker", boder, matservering. En dag vi skulle handle armbaand i en av disse, ble vi skubbet inn i salgsboden av en ku som vi ikke saa! Komisk :)
Vi dristet oss ogsaa til aa spise endel mat fra disse salgsbodene. Det lukter jo saa godt gjennom hele smuget av alt mulig av krydder, te, stekt kylling og maiskolber. Mmm..mye god mat her! Vi har heldigvis ikke blitt noe daarlige.
Da vi skulle dra fra Varanasi til B.Gaya, stod vi opp midt paa natten for aa ta det eneste toget som det var ledig paa. Kom fram rimelig slitne etter en humpete taxitur. Faar etter mye styr beskjed om at toget er minst 8 timer forsinket. Mette beholdt roen, men Karianne var ikke fullt saa taalmodig lenger da. Saa vi kastet togbilletten, og tok taxi istedet! Det kostet oss 320 norsk kr for en 5 timers taxitur. Bilen var helt vanvittig!!En skikkelig skranglebil. Gulvet ristet, og det braakte saa mye at vi hadde problemer med aa hoere musikken paa i-poden vaar. Hmm. Ikke det lureste valget av bil! Men veiene var bedre enn sist, hvis det gaar ann aa bruke ordet bedre om veiene her da. Vi fikk ogsaa sett mye av landsbylivet.
Bodh gaya- stedet som Karianne har snakket om i rle-timene. her fikk Buddha visst nok sin aller foerste oppvaakning. Under det som kalles Bodhi-treet. Deler av treet er blitt plantet paa nytt og staar her fortsatt. Det er sentrum for et stort buddhistisk tempelomraade hvor tusenvis av buddhister valfarter for aa be og meditere. Det var utrolig spennende aa se saa mange munker paa et sted, samlet i boenn. Alle vendt i retning mot treet.
Bortsett fra det, er ikke byen saa mye aa skryte av. Ogsaa her er det ganske masete og byen har blitt forandret mye pga turisme. Det er ogsaa veldig mange tiggere, hjemloese, syke og noen spedalske her. De er mer slitsomme enn vi har opplevd foer. Foelger etter oss og drar oss i armen for a faa kontakt. Selgerne gir seg heller aldri, "Hallo madam,want to buy? I give you a very good price!" Vi sier nei,takk. men det hjelper ikke. Naa har vi funnet ut vi maa si: "I dont want to buy!" paa en streng og kjip maate. Det hjelper.
Vi drar videre til Mumbai i morgen. Alle togene var fulle, saa vi spanderer paa oss et fly.
Haaper alle hjemme koser seg i foerjulstiden! :) Veldig fjern tanke for oss her nede.
Varanasi var helt vanvittig, kaotisk, moekkete, masete, skitten. Ja...hva mer skal vi si?Byen var mye stoerre enn det jeg (Karianne) hadde tenkt. Mette var litt mer forbredt paa stoerrelsen. Det bor visst 3 mill.i denne byen! Elven Ganges renner gjennom byen, tusenvis av pilegrimer valfarter hit for aa rense sjelen sin i vannet. Hinduer oensker ogsaa aa bli kremert langs elven og faa asken spredd der etterpaa. Vi var med paa baattur paa elva baade ved soloppgang og paa ettermiddagstur. Vi saa flere som badet i elven, ba, vasket klaer, pusset tenner, eller var med paa likbrenningen. Selve likbrenningen var paa en bestemt plass, og det ble brent fem lik av gangen. Likene var pakket inn i kleder. Elven er saa forurenset at vi leste det har blitt funnet 1,5 millioner bakterier i en liten vannprove. Anbefalt mengde for aa kunne bade er at det skal vaere mindre enn 500!! Og mange drikker det...!! Problemene fortsetter videre nedover elva og til landbyer der folk bruker vannet og blir smittet gjennom det.
Varanasi var ellers full av smaa, trange smug med ca 1,5 meter i bredden. Paa begge sider var det smaa "butikker", boder, matservering. En dag vi skulle handle armbaand i en av disse, ble vi skubbet inn i salgsboden av en ku som vi ikke saa! Komisk :)
Vi dristet oss ogsaa til aa spise endel mat fra disse salgsbodene. Det lukter jo saa godt gjennom hele smuget av alt mulig av krydder, te, stekt kylling og maiskolber. Mmm..mye god mat her! Vi har heldigvis ikke blitt noe daarlige.
Da vi skulle dra fra Varanasi til B.Gaya, stod vi opp midt paa natten for aa ta det eneste toget som det var ledig paa. Kom fram rimelig slitne etter en humpete taxitur. Faar etter mye styr beskjed om at toget er minst 8 timer forsinket. Mette beholdt roen, men Karianne var ikke fullt saa taalmodig lenger da. Saa vi kastet togbilletten, og tok taxi istedet! Det kostet oss 320 norsk kr for en 5 timers taxitur. Bilen var helt vanvittig!!En skikkelig skranglebil. Gulvet ristet, og det braakte saa mye at vi hadde problemer med aa hoere musikken paa i-poden vaar. Hmm. Ikke det lureste valget av bil! Men veiene var bedre enn sist, hvis det gaar ann aa bruke ordet bedre om veiene her da. Vi fikk ogsaa sett mye av landsbylivet.
Bodh gaya- stedet som Karianne har snakket om i rle-timene. her fikk Buddha visst nok sin aller foerste oppvaakning. Under det som kalles Bodhi-treet. Deler av treet er blitt plantet paa nytt og staar her fortsatt. Det er sentrum for et stort buddhistisk tempelomraade hvor tusenvis av buddhister valfarter for aa be og meditere. Det var utrolig spennende aa se saa mange munker paa et sted, samlet i boenn. Alle vendt i retning mot treet.
Bortsett fra det, er ikke byen saa mye aa skryte av. Ogsaa her er det ganske masete og byen har blitt forandret mye pga turisme. Det er ogsaa veldig mange tiggere, hjemloese, syke og noen spedalske her. De er mer slitsomme enn vi har opplevd foer. Foelger etter oss og drar oss i armen for a faa kontakt. Selgerne gir seg heller aldri, "Hallo madam,want to buy? I give you a very good price!" Vi sier nei,takk. men det hjelper ikke. Naa har vi funnet ut vi maa si: "I dont want to buy!" paa en streng og kjip maate. Det hjelper.
Vi drar videre til Mumbai i morgen. Alle togene var fulle, saa vi spanderer paa oss et fly.
Haaper alle hjemme koser seg i foerjulstiden! :) Veldig fjern tanke for oss her nede.
mandag 7. desember 2009
Dagens matematikkoppgave
Trafikken i India er helt syk! Det doer dessverre i gjennomsnitt 13 mennesker i trafikkulykker her hver time. Hvor mange blir det i loepet av et doegn? Hvor mange i loepet av en uke, en maaned og et aar?
Ps. Vi er naa ferdige med aa ta taxi mellom byer. Det er for skummelt!
Ps. Vi er naa ferdige med aa ta taxi mellom byer. Det er for skummelt!
fredag 4. desember 2009
Langs landeveien til Varanasi
Kom hit etter 10 timers reise med bil. Det var saa kroekkete aa ta tog fra Khajuraho, saa vi falt for fristelsen. Det kostet bare 500 kr for en reise paa 40 mil!!
Vi slutter ikke aa undre oss over hvordan menneskene bor og har det her.
Langs og paa landeveien der vi kjoerte i ca 80 km/t, yrte det av folk, kuer, gjeiteflokker, hunder, menn, barn og kvinner med kurver paa hodet, sykler, ricksawer, mopeder gjerne med tre personer, gedigne fargerike lastebiler, traktorer,okser med kjerrer. Langs veien laa det markedsboder med frukt og groennsaker, folk satt ogsaa paa bakken med varene sine, verksteder, menn paa huk , soeppel, vannposter,aapne barbersjapper, gatekjoekken med aapen ild med store jerngryter, toerket kumoekkaker. Skur og enkle hus med jordgulv. Asfalten er veldig daarlig< masse humper Masse , masse stoev og skitt. Ikke et sted det ikke var folk paa en saa lang strekning!!Har ikke sett en eneste landbruksmaskin. Paa jordene gikk folk med en saann gammeldags plog foran seg...
Nesten ingen personbiler, middelklassen befinner seg tydeligvis ikke paa landsbygda!!
Da vi naermet oss Varanasi stod vi i den meste helvetes koen vi noensinne har opplevd. Dette er ikke et sted for folk med astma!! Sukk - nesten helvete paa jord - hvor verden er urettferdig!
Vi har soekt tilflukt i et bra hotell fjernt fra fattigdommen. I morgen har vi forhaapentligvis skaffet oss nye krefter og kan bevege oss ut i denne sproe verden!
Ps. Foer avreise fikk Karianne en smykkestein av moren sin, som visstnok skal bety lykke. Vi hadde ikke tenkt videre over bruken av denne, men i de verste svingene med forbikjoeringer maatte Karianne ty til overtroen, og knuget steinen hardt i en noe klam haand. :)
Vi slutter ikke aa undre oss over hvordan menneskene bor og har det her.
Langs og paa landeveien der vi kjoerte i ca 80 km/t, yrte det av folk, kuer, gjeiteflokker, hunder, menn, barn og kvinner med kurver paa hodet, sykler, ricksawer, mopeder gjerne med tre personer, gedigne fargerike lastebiler, traktorer,okser med kjerrer. Langs veien laa det markedsboder med frukt og groennsaker, folk satt ogsaa paa bakken med varene sine, verksteder, menn paa huk , soeppel, vannposter,aapne barbersjapper, gatekjoekken med aapen ild med store jerngryter, toerket kumoekkaker. Skur og enkle hus med jordgulv. Asfalten er veldig daarlig< masse humper Masse , masse stoev og skitt. Ikke et sted det ikke var folk paa en saa lang strekning!!Har ikke sett en eneste landbruksmaskin. Paa jordene gikk folk med en saann gammeldags plog foran seg...
Nesten ingen personbiler, middelklassen befinner seg tydeligvis ikke paa landsbygda!!
Da vi naermet oss Varanasi stod vi i den meste helvetes koen vi noensinne har opplevd. Dette er ikke et sted for folk med astma!! Sukk - nesten helvete paa jord - hvor verden er urettferdig!
Vi har soekt tilflukt i et bra hotell fjernt fra fattigdommen. I morgen har vi forhaapentligvis skaffet oss nye krefter og kan bevege oss ut i denne sproe verden!
Ps. Foer avreise fikk Karianne en smykkestein av moren sin, som visstnok skal bety lykke. Vi hadde ikke tenkt videre over bruken av denne, men i de verste svingene med forbikjoeringer maatte Karianne ty til overtroen, og knuget steinen hardt i en noe klam haand. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
