Langs landeveien til Varanasi

Kom hit etter 10 timers reise med bil. Det var saa kroekkete aa ta tog fra Khajuraho, saa vi falt for fristelsen. Det kostet bare 500 kr for en reise paa 40 mil!!
Vi slutter ikke aa undre oss over hvordan menneskene bor og har det her.
Langs og paa landeveien der vi kjoerte i ca 80 km/t, yrte det av folk, kuer, gjeiteflokker, hunder, menn, barn og kvinner med kurver paa hodet, sykler, ricksawer, mopeder gjerne med tre personer, gedigne fargerike lastebiler, traktorer,okser med kjerrer. Langs veien laa det markedsboder med frukt og groennsaker, folk satt ogsaa paa bakken med varene sine, verksteder, menn paa huk , soeppel, vannposter,aapne barbersjapper, gatekjoekken med aapen ild med store jerngryter, toerket kumoekkaker. Skur og enkle hus med jordgulv. Asfalten er veldig daarlig< masse humper Masse , masse stoev og skitt. Ikke et sted det ikke var folk paa en saa lang strekning!!Har ikke sett en eneste landbruksmaskin. Paa jordene gikk folk med en saann gammeldags plog foran seg...
Nesten ingen personbiler, middelklassen befinner seg tydeligvis ikke paa landsbygda!!
Da vi naermet oss Varanasi stod vi i den meste helvetes koen vi noensinne har opplevd. Dette er ikke et sted for folk med astma!! Sukk - nesten helvete paa jord - hvor verden er urettferdig!
Vi har soekt tilflukt i et bra hotell fjernt fra fattigdommen. I morgen har vi forhaapentligvis skaffet oss nye krefter og kan bevege oss ut i denne sproe verden!
Ps. Foer avreise fikk Karianne en smykkestein av moren sin, som visstnok skal bety lykke. Vi hadde ikke tenkt videre over bruken av denne, men i de verste svingene med forbikjoeringer maatte Karianne ty til overtroen, og knuget steinen hardt i en noe klam haand. :)